Uønsket besøk!

Mang en gang har jeg spurt meg selv og Gud hvorfor Han måtte skape edderkoppen! Aldri før har jeg stilt dette spørsmålet mer oppriktig enn nå.
Ikke bare er edderkoppene her større og mer fryktingytende enn hjemme, de har også oppnådd et helt annet nivå av sluhet. De minste av dem hopper. Og vi snakker hopp på opp imot 20 cm! De av den større typen er ekstremt raske og løper i tillegg sikksakk når en stakkar prøver å kvitte seg med dem. (Ikke helt uforståelig.. men til evig irritasjon og avsky for meg)


Mitt første møte med de store edderkoppene hendte noen dager etter annkomst. Jeg fikk gjort Camilla oppmerksom på krypet som hadde sneket seg inn i stuen. Vi begge ropte, skreik og bar oss og fikk til slutt tatt knekken på beistet som truet vår, til da, så bekymringsfrie tilværelse. KP, sjefen vår, kom styrtende opp i leiligheten vår. Bekymret som han var på grunn av bråket vi hadde stelt i stand, spurte han fort hva som hadde forårsaket slikt et leven så sent på kvelden. Triumferende sto vi der, mitt på stuegulvet, Camilla tilfreds med en sko i hånden, og jeg pekte strålende på det som på kort tid var blitt en omhyggelig flatklemt og godt skvist edderkopp kropp. "Look what we have killed!" KP var tilsynelatende lettet over at det ikke var noe verre, men forskrekket over at vi kunne finne på å drepe en edderkopp - som på ingen måte hadde gjort oss noe! Det måtte vi ikke finne på å gjøre igjen! En edderkopp skal man bare fint geleide ut døren (om nødvendig..)

Fra den dag av har vi drept edderkopper i stillhet! Dette gjøre hele aksjonen en smule mer spennende og om mulig enda mer skummel. Her om dagen fikk vi altså enda ett uønsket besøk, utfallet ble det samme som altid - Nok en edderkopp har måtte sett kampen tapt, til gode for at to bleikansikter skal få sin nattero...