Første skole dag!

Dagene flyr av sted og jeg innser nå at det er en stund siden sist jeg har gitt en lyd fra meg her. Men frykt ikke! Her er alt i skjønneste orden. Både meg og Camilla kom oss velberget gjennom besøket hos Maia sin søster. Ja, vi ble servert geitekjøtt og mye annet udefinerbart, men Hei! vi er fortsatt friske og raske.

Dagene går med til å øve på nepali, spise, lese, 4 timer lange møter på gulvet, bibellesing, utforsking av Kathmandu, ta bussturer på overfylte støyende nepali busser. Trafikken her er helt vill! For det første kjører de i "feil" kjørerettning (om de i det hele tatt gidder å bry seg om det vi kaller kjørerettning) OG her om dagen spurte jeg en taxi sjåfør hva fartsgrensen var, svare jeg fikk var en kort latter og ett trekk på skuldrene... ...

På mandag besøkte vi en barne skole i byen. Vi ble vist litt rundt og snakket en del med lederne for skolen. Skjeldent har jeg møtt noen som har lagt ned så mye av sitt liv for at andre mennesker skal få sine liv berørt og forvandlet av Jesu kjærlighet. De legger ikke skjul på sin kristne agenda, de deler av alt de har og de har tatt til seg 4 foreldre løse barn, som de fostrer opp som sine egne. Selv om det er en kristen skole er de fleste barna fra hinduistiske familier, men skolepengene er så lave så mulig slik at de som ikke har noe også kan ha en sjangse til skolegang og en fremtid. Unger kommer fra familier hvor de lever 6-7 personer på 16 kvadratmeter (dette inkluderer stue, soverom og kjøkken... bad har de ikke) Barnas foreldre jobber gjerne så mye så mulig for å få endene til å møtes, og dette gjør sitt til at de færreste av barna får den omsorgen og kjærligheten de trenger. Lederne for skolen kunne fortelle om flere barn som har kommet til troen på Jesus. Dette er et standpunkt de må ta selv, og de har gjort det utifra erfaring om at Jesus er nær. Flere unger, fra 9 års alderen og opp har bønnemøter (satt igang og gjennomført av dem selv) i friminuttene før de går ut og leker. Og gjett hva! På denne skolen skal jeg holde til mandager og torsdager til litt ut i desember!

I går var vi på skolen igjen. Jeg hadde "undervisning" i 1. 2. 3. klasse og gruppen for 3 åringer. Åhhh! ungene er helt nydelige! Til tider var det bra utfordrende å få ro på klassene, for de er vandt til å styres med hard hånd (bokstavlig talt), og det er ikke helt min stil kan du si.

Etter skolen ventet en del barn på å bli hentet. Da ble det en gylden anledning til å bare være med dem. Noen ville bare sitte på fangene våre, andre lekte og snakket vi med. Vi trenger masse forbønn i tiden fremover, med tanke på hvordan vi kan møte disse barna på en god måte, og hvordan vi kan være vittner i det vi er, gjør og sier.

Så vær gjerne med å be! - All forbønn mottas med takk og jubel:)