torsdag 24. desember 2009

En liten stemnings rapport

Først må jeg beklage en veldig ukomplette adventskalenderen som ble satt i gang en ivrig dag i desember. Jeg ble vel satt ut av spill av litt magetrøbbel og travle "førjulstider".

Morgenen 24. desember:
Jeg våknet opp litt senere enn vanlig, her i Nepal, denne julaftenen. Ingen vekkerklokke var satt på i dag. (Ville ikke på noen måte bryte det som måtte være av fortryllelse denne morgenen med alarmens nådeløse toner.) Ute hørtes lyder av biler, maskiner og mennesker. De var alle i full sving med sine daglige gjøremål. Det virket ikke som om noen andre enn meg og Camilla var klar over hvilken dag det var i dag. (Flertallet av nepaleserne ville vel ikke vist at det var 24. desember en gang – de bruker en annen kalender) Men der lå jeg og dro meg noen minutter til denne morgenen, i full visshet om at den store dagen endelig var kommet. I stuen var alt ryddig, juletreet på omtrendt 50 cm. sto pyntet, og varme juletoner strømmet fra noen puslete PC høytalere. Det ble tent lys, masse lys, og gardinene forble lukket denne dagen, i håp om å stenge ute alt som ikke minnet om norsk jul. Julefrokosten besto av hjemmebakte rundstykker med pizza saus og OST – noe verken meg eller Camilla hadde smakt siden vi ankom Nepal. For et gilde!



Å skulle feire jul i et land laaangt borte fra kjente og kjære er en ubeskrivelig følelse. Pinnekjøtt, pepperkaker og pyntede gater er så langt fra realiteten som det kan få blitt. Kristendomen i Nepal er relativt ny, og det gjør sitt til at julen på ingen måte blir den samme som hjemme. Det har lenge vært vanskelig å svelge det faktum at det ikke vil bli noe i nærheten av norsk jul i år.

Likevel begynner jeg å se verdien av den nepalesiske julen. Er det noe som står i fokus her, så er det JESUS. Det vi lett glemmer i alle tradisjoner, mas og julestress, er det som blir stående her. I førjulstiden Er det evangelisering, julesanger, dans og bibellesing som gjelder. Det blir sunget om Gud i gater, hjem og fra hustak. Grupper med ivrige ungdommer blir invitert til hjem og nabolag for å sprer det glade budskap.

Det deles lidenskaplig fra egne liv og møter med Jesus.

Flere hadde aldrig hørt om Jesus..
I Nepal er det over 75 forskjellige etniske grupper og det snakkes over 100 språk. Dette gjør sitt til at det er mange unådde folkegrupper enda.

En liten smak av dansingen..

Også juledagen (25. som her blir feiret) er sett på som en gylden anledning til å fortelle mennesker om Jesus. Det blir samlet til fest i kirken, med felleskap og måltid. Etterpå blir det igjen samling til bønn og mer felleskap i hjemmene.


Julekvelden:
Med alt dette i tankene fikk julen en litt annen mening enn bare gaver og pinnekjøtt.
Utover kvelden ble det bibelkos, soaking og Jesus. Igjen ble et mylder av levendelys tent i leiligheten. Både meg og Camilla var klare i finstasen, nydusjet og fine. Kakemennene var ferdig bakt og det lå en fred over hjemmet. Litt ironisk var det "Driving home for Christmas" som ble spilt på pcen i det øyeblikket. Men på sin måte gjorde også denne sangen sitt til å legge en varme over kvelden. Det skal også nevnes at det hele tre ganger ble ringt hjem på skype denne dagen. Å skulle være borte fra familien på en dag som julaften gjør at jeg kjenner litt ekstra på savn. Men dette har gjort at jeg de siste månedene mer og mer har sett verdien i familien og hvor godt det er å ha noen i ryggen når man er ute, og noen å være glad i som man om ikke så alt for lenge skal vende tilbake til.
Jeg tror ikke denne julen kunne blitt mer perfekt, omstendigehtene tatt i betraktning. Jeg har fått smake litt på hva som virkelig betyr noe, og det ville jeg ikke byttet bort for noe!

Slik så det ut i leiligheten vår denne fantastiske kvelden.

Frokosten falt sånn i smak at det ble gjentatt til kvelden...


Gledelig jul til dere alle!

1 kommentar:

  1. God jul Veronica!
    Det er så kjekt å lese om og se bilder av hvordan du har det.
    Glad i deg <3
    Klem fra Hanne

    SvarSlett