Når læreren blir eleven...

Hver onsdag kveld leder meg og Camilla en biblegruppe på et sted kalt Tirannus Hall.
Tyrannus Hall fungerer som et internat hvor omtrent 20 kristne gutter fra landsbygden bor mens de studere i Kathmandu.
I begynnelsen var jeg bra spendt på hvordan det skulle gå å lede gruppen. Kristendom i Nepal er veldig nytt, de vi møter er endten første eller andre generasjons kristne. Å skulle undervise bibel for disse har vært en større utfordring enn forventet. Jeg mener, hvordan snakker man om å legge ned sitt liv for Jesus, når flere har ofret alt for Han?! Å leve som kristen i Nepal kan bety at man blir utstøtt fra familie, venner og samfunnet generelt. Familien er det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet for de fleste og det har derfor en helt annen betydning enn i Norge. Ikke bare er det sårt, men du mister alt, til og med din identitet. (Nepal er et gruppeorientert samfunn, og ens slektskap kan ofte være mye av fundamentet for respekt og verdi som menneske.)
For min del har det gått opp for meg den tiden jeg har tilbragt med nepalesere, at jeg har mye mer å lære fra dem enn jeg noen gang kan gi selv. Jeg kommer for å lære bort, men blir selv undervist, ikke gjennom ord men av hvordan de lever.
De kristne jeg har møtt har virkelig tatt Guds ord på alvor. De lever ett givende liv hvor de gir av tid, mat, husrom og kjærlighet.

En av de tingene jeg ønsker å lære her er nettopp det;
Å gi ubetinget!