Første dager i Nepal

Fotografer: Camilla, Bishnu og meg

Uønsket besøk!

Mang en gang har jeg spurt meg selv og Gud hvorfor Han måtte skape edderkoppen! Aldri før har jeg stilt dette spørsmålet mer oppriktig enn nå.
Ikke bare er edderkoppene her større og mer fryktingytende enn hjemme, de har også oppnådd et helt annet nivå av sluhet. De minste av dem hopper. Og vi snakker hopp på opp imot 20 cm! De av den større typen er ekstremt raske og løper i tillegg sikksakk når en stakkar prøver å kvitte seg med dem. (Ikke helt uforståelig.. men til evig irritasjon og avsky for meg)


Mitt første møte med de store edderkoppene hendte noen dager etter annkomst. Jeg fikk gjort Camilla oppmerksom på krypet som hadde sneket seg inn i stuen. Vi begge ropte, skreik og bar oss og fikk til slutt tatt knekken på beistet som truet vår, til da, så bekymringsfrie tilværelse. KP, sjefen vår, kom styrtende opp i leiligheten vår. Bekymret som han var på grunn av bråket vi hadde stelt i stand, spurte han fort hva som hadde forårsaket slikt et leven så sent på kvelden. Triumferende sto vi der, mitt på stuegulvet, Camilla tilfreds med en sko i hånden, og jeg pekte strålende på det som på kort tid var blitt en omhyggelig flatklemt og godt skvist edderkopp kropp. "Look what we have killed!" KP var tilsynelatende lettet over at det ikke var noe verre, men forskrekket over at vi kunne finne på å drepe en edderkopp - som på ingen måte hadde gjort oss noe! Det måtte vi ikke finne på å gjøre igjen! En edderkopp skal man bare fint geleide ut døren (om nødvendig..)

Fra den dag av har vi drept edderkopper i stillhet! Dette gjøre hele aksjonen en smule mer spennende og om mulig enda mer skummel. Her om dagen fikk vi altså enda ett uønsket besøk, utfallet ble det samme som altid - Nok en edderkopp har måtte sett kampen tapt, til gode for at to bleikansikter skal få sin nattero...

Første skole dag!

Dagene flyr av sted og jeg innser nå at det er en stund siden sist jeg har gitt en lyd fra meg her. Men frykt ikke! Her er alt i skjønneste orden. Både meg og Camilla kom oss velberget gjennom besøket hos Maia sin søster. Ja, vi ble servert geitekjøtt og mye annet udefinerbart, men Hei! vi er fortsatt friske og raske.

Dagene går med til å øve på nepali, spise, lese, 4 timer lange møter på gulvet, bibellesing, utforsking av Kathmandu, ta bussturer på overfylte støyende nepali busser. Trafikken her er helt vill! For det første kjører de i "feil" kjørerettning (om de i det hele tatt gidder å bry seg om det vi kaller kjørerettning) OG her om dagen spurte jeg en taxi sjåfør hva fartsgrensen var, svare jeg fikk var en kort latter og ett trekk på skuldrene... ...

På mandag besøkte vi en barne skole i byen. Vi ble vist litt rundt og snakket en del med lederne for skolen. Skjeldent har jeg møtt noen som har lagt ned så mye av sitt liv for at andre mennesker skal få sine liv berørt og forvandlet av Jesu kjærlighet. De legger ikke skjul på sin kristne agenda, de deler av alt de har og de har tatt til seg 4 foreldre løse barn, som de fostrer opp som sine egne. Selv om det er en kristen skole er de fleste barna fra hinduistiske familier, men skolepengene er så lave så mulig slik at de som ikke har noe også kan ha en sjangse til skolegang og en fremtid. Unger kommer fra familier hvor de lever 6-7 personer på 16 kvadratmeter (dette inkluderer stue, soverom og kjøkken... bad har de ikke) Barnas foreldre jobber gjerne så mye så mulig for å få endene til å møtes, og dette gjør sitt til at de færreste av barna får den omsorgen og kjærligheten de trenger. Lederne for skolen kunne fortelle om flere barn som har kommet til troen på Jesus. Dette er et standpunkt de må ta selv, og de har gjort det utifra erfaring om at Jesus er nær. Flere unger, fra 9 års alderen og opp har bønnemøter (satt igang og gjennomført av dem selv) i friminuttene før de går ut og leker. Og gjett hva! På denne skolen skal jeg holde til mandager og torsdager til litt ut i desember!

I går var vi på skolen igjen. Jeg hadde "undervisning" i 1. 2. 3. klasse og gruppen for 3 åringer. Åhhh! ungene er helt nydelige! Til tider var det bra utfordrende å få ro på klassene, for de er vandt til å styres med hard hånd (bokstavlig talt), og det er ikke helt min stil kan du si.

Etter skolen ventet en del barn på å bli hentet. Da ble det en gylden anledning til å bare være med dem. Noen ville bare sitte på fangene våre, andre lekte og snakket vi med. Vi trenger masse forbønn i tiden fremover, med tanke på hvordan vi kan møte disse barna på en god måte, og hvordan vi kan være vittner i det vi er, gjør og sier.

Så vær gjerne med å be! - All forbønn mottas med takk og jubel:)

Første dag i Nepal

ÅÅÅ!! Nå er de første skritt på Nepalsk landjord tatt! Herlig! Det har vært noen lange timer på farten, det har for det meste bestått i lange køer, masse venting, halvsoving på harde flyplass seter, forvirring, feilinstrukser osv. Men gjennom alt dette har Gud vært så nær! VI har møtt vennligsinnede mennesker over alt. Særlig en satte spor. Han var fra Nepal og hadde et sterkt evangelist kall over livet sitt. Han delte masse herlige vitnesbyrd om mennesker som har fått sine liv forandret ved å møte Jesus. Det hele ble veldig oppmuntrende, rett og slett Gudfeldig!

Så endelig kom vi frem til Kathmandu etter enda noen lange køer for å få visum, ble vi møtt av en helt fantastisk velkomst! KP (vår kontaktperson) Radha (KP’s niese og vår nabo) og Yeshuda (en fantastisk jente fra NBCBS- SkoleLaget i Nepal) møtte oss med navneskilt, blomsterkranser og blomsterbuketter. Det kunne ikke vært en bedre velkomst!

Etter ankomsten har dagen sett litt sånn ut:

- Vi får vårt første møte med Nepal og Kathmandu gjennom vinduet på en taxi. Det myldrer av mopeder, veikryssende nepalesere, og for ikke og snakke om kuer og geiter som spaserer fritt i gatene. Ok, Kathmandu er kanskje noe av det mest spennende, eksotiske, fargerike, støyende, skitne og levende stedet jeg noen gang har opplevd!

- Camilla og Veronica er skrubbsulten! Det blir servert glo varm Nepali te, bestående av kokt vann, melk og slukker + te. Anand (vår nepalske bror) lærer så fra seg kunsten å spise nepalsk brød (rothi) med syltetøy. Nam nam.

- Det blir tatt en ”power nap” på noen minutter før vi drar for å joine den årlige NBCBS konferansen, vi får med oss sluttmøtet, nepali lunsj, samt mange nye nepalske venner. For et folkeslag nepaleserne er! Jeg tror ikke jeg har møtt noen som er så gjestfrie, vennligsinnede, varme og gode! Fellesskapet de kristne deler er også helt unikt! Utrolig kjekt å få en liten smak av det:)

- Tilbake i leiligheten får vi hilse på Maia (konene til KP og mor til Anand). Hun er en helt fantastisk dame, smilende og glad! Nok en kopp av rykende varm Nepali te blir så servert.

- Nå venter kveldens devotion kl. 8 og deretter middag -> Pappa, du skulle bare vist hvor mye hvitløk det blir brukt i maten!

Alt i alt har det vært en fantastisk dag!

Og i morgen kommer den store ildprøven. Marianne, Sigrund og Kristin … Vi skal på besøk til Maias søster;) !!! Fjordårets Nepali jenter opplevde en kraftig forspiselse nettopp på dette besøke. Har jeg forstått det riktig slet 2 av 3 med magetrøbbel i dagene som fulgte. Det blir altså spennende å se hvilket utfall det vil bli for årets Nepali girls :p Jeg tror både meg og Camilla kunne trenge litt forbønn denne dagen…